Stamcelleforskning: embryodonasjon

Vi har fått i oppgave å ha en debatt omkring emnet stamcelleforskning. Vi har alle fått en rolle, og vår gruppe (som består av Marte, Lene og meg) skal representere et par som blir spurt om å donere befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning til stamcelleforskning.

Syn og meninger som blir presentert er nødvendigvis ikke vårt eget syn/meninger.

Vi hadde et fint liv sammen, men det var noe som manglet. Et barn. For oss var dette et ønske som ikke lot seg oppfylle uten litt hjelp, og vi måtte derfor benytte oss av assistert befruktning. Nå har vi fått verdens vakreste lille datter og kunne ikke vært lykkeligere. Men her for kort tid siden dukket det opp et dilemma for oss – vi ble spurt om å donere de resterende eggene etter prøverørsbefruktningen til forskning på stamceller.

Etter mye om og men, bestemte vi oss for at, nei, dette ønsket vi ikke. Grunnene til dette er mange. Først og fremst trengte vi bare å se på datteren vår – det var jo bare helt tilfeldig at hun var det utvalgte egget. Hun kunne fortsatt vært nedfryst og da blitt brukt til forskning istedenfor å få tildelt et liv.

Vi er ikke helt umenneskelige heller. Vi forstår at det trengs omfattende forskning som stamcelleforskning for å kurere sykdommer som blant annet Parkinsons sykdom. Men for oss blir det litt som å ta et liv for å redde et liv. Det er dessuten påvist at det trengs hjernevev fra så mye som 10-15 fostre for hver eneste Parkinson pasient som skal behandles. Det blir altså 10 eller fler menneskespirer, for å redde et menneske som har en sykdom det faktisk går an å leve med. Det er ikke riktig.

Så er det mange som mener at et befruktet egg ikke blir en person før et senere tidspunkt i fosterutviklingen. Det er jo for så vidt sant, det er jo slik utviklingen foregår, men bare det å vite at egget er spiren til et liv og har alle muligheter for å bli en helt fantastisk person med unike egenskaper bør være nok til å avslå donasjon av egg til forskning. 

Sånn som utviklingen i vårt samfunn foregår i dag, tror vi at det vil være store muligheter for at det i nærmeste framtid kan dukke opp andre muligheter til å forske på stamceller. Et alternativ er å ta vare på navlestrengsblod som man kan hente stamceller fra. Vi synes dette er en mye mer human og harmløs måte. Australske forskere har også oppdaget at stamceller fra morsmelk minner om stamceller fra fostre, og kan kurere sykdommer på samme måten, uten å ødelegge et liv. Det skal da ikke være nødvendig å tukle med et befruktet egg som har rett til liv. Vi har sett resultatet av hva et slikt egg kan bli til, og derfor er det vanskelig for oss å være noe annet enn i mot embryodonasjon til forskning.