Stamcelleforskning: embryodonasjon

Vi har fått i oppgave å ha en debatt omkring emnet stamcelleforskning. Vi har alle fått en rolle, og vår gruppe (som består av Marte, Lene og meg) skal representere et par som blir spurt om å donere befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning til stamcelleforskning.

Syn og meninger som blir presentert er nødvendigvis ikke vårt eget syn/meninger.

Vi hadde et fint liv sammen, men det var noe som manglet. Et barn. For oss var dette et ønske som ikke lot seg oppfylle uten litt hjelp, og vi måtte derfor benytte oss av assistert befruktning. Nå har vi fått verdens vakreste lille datter og kunne ikke vært lykkeligere. Men her for kort tid siden dukket det opp et dilemma for oss – vi ble spurt om å donere de resterende eggene etter prøverørsbefruktningen til forskning på stamceller.

Etter mye om og men, bestemte vi oss for at, nei, dette ønsket vi ikke. Grunnene til dette er mange. Først og fremst trengte vi bare å se på datteren vår – det var jo bare helt tilfeldig at hun var det utvalgte egget. Hun kunne fortsatt vært nedfryst og da blitt brukt til forskning istedenfor å få tildelt et liv.

Vi er ikke helt umenneskelige heller. Vi forstår at det trengs omfattende forskning som stamcelleforskning for å kurere sykdommer som blant annet Parkinsons sykdom. Men for oss blir det litt som å ta et liv for å redde et liv. Det er dessuten påvist at det trengs hjernevev fra så mye som 10-15 fostre for hver eneste Parkinson pasient som skal behandles. Det blir altså 10 eller fler menneskespirer, for å redde et menneske som har en sykdom det faktisk går an å leve med. Det er ikke riktig.

Så er det mange som mener at et befruktet egg ikke blir en person før et senere tidspunkt i fosterutviklingen. Det er jo for så vidt sant, det er jo slik utviklingen foregår, men bare det å vite at egget er spiren til et liv og har alle muligheter for å bli en helt fantastisk person med unike egenskaper bør være nok til å avslå donasjon av egg til forskning. 

Sånn som utviklingen i vårt samfunn foregår i dag, tror vi at det vil være store muligheter for at det i nærmeste framtid kan dukke opp andre muligheter til å forske på stamceller. Et alternativ er å ta vare på navlestrengsblod som man kan hente stamceller fra. Vi synes dette er en mye mer human og harmløs måte. Australske forskere har også oppdaget at stamceller fra morsmelk minner om stamceller fra fostre, og kan kurere sykdommer på samme måten, uten å ødelegge et liv. Det skal da ikke være nødvendig å tukle med et befruktet egg som har rett til liv. Vi har sett resultatet av hva et slikt egg kan bli til, og derfor er det vanskelig for oss å være noe annet enn i mot embryodonasjon til forskning.

Disposisjon til fordypningsemne

På mandag skal jeg ha fremføring i fordypningsemnet i naturfag. Jeg har da valgt å ha om suksesjoner i økosystemer. Dette er disposisjonen:


Presentere lærerplanmålene
2a) beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
2b) undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen
2c) gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon


Presentere innhold


Forklare hva suksesjon er
- generelt
- eksempler


Primærsuksesjon
- hva det er
- eksempler


Sekundærsuksesjon
- hva det er
- eksempler


Populasjonsøkologi
- hva det er
- faktorer som virker inn på størrelsen til en bestand


Populasjonsvekst
- kontrollert vekst
- ukontrollert vekst
- sykliske svingninger


Kilder
- Naturfag 3
- www.ndla.no

Stjernehimmelen

Vi i 3MK på Åssen vgs har fått i oppgave av læreren vår å observere stjernehimmelens stjernebilder og stjernenes bevegelser. 

Først fant jeg Karlsvogna. Den visste jeg godt fra før av hvor jeg fant, så det ble ikke noe problem. Den nest siste stjerna i hanken til vogna er en dobbelstjerne, som består av de to stjernene Mizar og Alcor. Det svært vanskelig å kunne se at denne stjerna egentlig er to stjerner.

Deretter begynte jeg å kikke etter Polarstjerna. Det tok litt tid å finne den. Den befinner seg omtrent midt mellom Karlsvogna og stjernebildet Kassiopeia, og er ganske svak, så det var ikke så lett å oppdage den med en gang.

Etter en time gikk jeg ut igjen for å finne ut om Karlsvogna og Polarstjerna hadde flyttet seg noe i forhold til hvor jeg sto. Det hadde de. Ettersom at jorda hele tiden er i bevegelse vil vi ikke oppdage stjernene på samme sted hele tiden. Nå hadde Karlsvogna og Polarstjerna tydelig forflyttet seg mot øst. Stjernene i nord beveger seg mot øst, og stjernene i sør mot vest.

Så skulle jeg finne Kassiopeia. Hvis du skal finne dette stjernebildet, kan du se fra hanken til Karlsvogna, mellom Polarstjerna så kommer du til det. Stjernebildet ser ut som en skjev W. Denne var dessverre litt problematisk å se med en gang.

Om man går videre fra Kassiopeia, skal man komme rett til den eneste galaksen vi kan se med blotte øye fra den nordlige halvkule, nemlig Andromedagalaksen. Denne galaksen ser bare ut som en tåkete dott som er så mye som 2,3 millioner lysår borte, og den innholder omtrent 100 milliarder stjerner. Denne er det eneste vi kan se utenfor Melkeveisystemet. 

Den enkleste måten å finne den på, er å se etter stjernebildet Pegasus, som kan minne litt om Karlsvogna, bare at både selve vogna har en litt annen form, og hanken er vridd motsatt vei. Jeg fant Pegasus, og kikket etter den andre stjerna i hanken, det er nemlig rett ovenfor denne stjerna at Andromedagalaksen befinner seg. Dessverre fikk ikke jeg sett den. Det kan både komme av været, eller alt strølyset som befinner seg rundt der jeg bor.

Deretter prøvde jeg å oppdage stjernebildet Svanen. Dette tok veldig lang tid. Jeg fikk tips om at det var lurt å kikke etter en veldig lyssterk stjerne som heter Vega og ligger på skrå for svanen. Jeg fant ikke denne heller, men det som er interessant med stjernebildet Svanen, er at det ligger et sort hull inne i det.

Vi er i desember måned nå som jeg observerer stjernebildene. Dette betyr at det er mulighet for å oppdage stjernebildet Orion. Om man ser på stjernene Betelgeuse som er øvest til venstre, og Rigel, som er nederst i motsatt hjørne, ser jeg at disse to har forskjellig farge. Betelgeuse er rødlig, og det betyr at den ligger på ca 1500 – 2500 celcius. Det vil si at den er kjølig. Og i tillegg betyr det at den beveger seg vekk fra oss. I motsetning til Rigel som har en mer blå-hvit farge som forteller at den er svært varm. Temperaturen til disse type stjerner ligger på mellom 12000 og 25000 celcius. Og de beveger seg mot oss. 

Under Orions belte som er tre stjerner etter hverandre på midten av stjernebildet finner jeg Orions sverd, hvor det faktisk blir dannet stjerner akkurat nå! Ned til venstre for Orion befinner himmelens mest lyssterke stjerne seg, ja bortsett fra sola da. Denne heter Sirius. Det finnes planeter som kan være mer lyssterke enn Sirius. En planet jeg fant er Venus. Venus er den planeten som alle kaller julestjernen, eller Betlehemsstjernen. Den er svært lyssterk.